KLAUS EGGE: Duo Concertante

kr 105

Duett for fiolin eller bratsj. 28 sider. Partitur.

Beskrivelse

KLAUS EGGE: Duo Concertante, op. 23 for fiolin eller bratsj.

 

Om komponisten

Klaus Egge har i nesten et halvt hundreår vært en lederskikkelse i norsk musikk og kulturliv. Som fremstående komponist, respektert musikk-kritiker, aktiv organisator og talsmann for norsk samtidsmusikk har han gjort seg gjeldende på alle områder av vårt musikkliv. I mer enn 25 år (1945-72) var han den energiske og inspirerende formann for Norsk Komponistforening. I den samme periode var han viseformann i TONO, og fra 1972-79 formann. Klaus Egge oppebærer Stortingets kunstnerlønn fra 1949. I 1958 ble han ridder av Den kongelige St. Olavs Orden, og i 1917 utnevnt til Kommandør av samme orden. I 1970 mottok han Storriddarakrossi Hinnar Islenzku Falkaordu, (=Kommandør) og i 1979 Kommandør av Den Kungliga Svenske Nordstjarneorden. I 1972 mottok han Norsk Kulturråds Ærespris for kunstnerisk virke, og i 1978 Lindeman-prisen for tilsvarende ytelser.

Som så mange andre komponister med folkemusikken i blodet er Klaus Egge telemarking. Han er født i Gransherad i 1906, men fikk sin musikkutdannelse ved Musikkonservatoriet i Oslo. Studerte klaver med den kjente pedagog Nils Larsen og komposisjon med pioneren Fartein Valen. Senere fortsatte han komposisjonsstudiene ved Musikkhøyskolen i Berlin med professor Walter Gmeindl.

Egges musikk faller i tre perioder. Den første nasjonale perioden omfatter verker som Draumkvedesonaten, Klaverkonsert nr. 1 og det symfoniske korverket Sveinung Vreim. Verkene fra den andre perioden, som Trioen, 1. symponi og Klaverkonsert nr. 2 har dype røtter i Bach-polyfonien. Den tredje periode begynner med 2. symfoni og fortsetter med fiolinkonserten frem til de tre siste symfoniene og Klaverkonsert nr. 3. I disse siste verker utvikler Egge en mer transparent orkesterstil. Intensiteten og spenningene i Egges natur kan forklare mye av kraften i Egges uvanlige og personlige dissonerende tonespråk. I tillegg kommer den nære forbindelsen til norsk folkemusikk, spesielt den varierende intervallstruktur i forskjellige skala/ormer som ligger til grunn for Egges tetrakordiske byggeenheter.

I Sonata Patetica og 3. symfoni er tonaliteten friere. Vi finner tonale sentre, men strukturene får etterhvert mer karakter av tolvtonekomplekser. Denne utviklingen fortsetter i 4. og 5. symfoni og i Klaverkonsert nr. 3 hvor han bruker tolvtonerekken for å styrke den indre enhet i tematikken uten å gi avkall på en personlig klangkarakter.

Andre utgivelser av Klaus Egge

Tilleggsinformasjon

Vekt 120 g
Dimensjoner 31 x 22 x 0.3 cm
Ensemble

Forlag

Format

Genre