Description
Skrevet av Anne Haugland Balsnes og Cecilie Halvorsen. Illustrasjoner av Tiril Valeur
Til ressurssiden
Forord til barn og unge
Er du interessert i musikk? Spiller du et instrument? Liker du å høre på musikk? Da er denne boka noe for deg. Her kan du lese historier om komponistene som har laget den mest kjente klassiske musikken. I bind II kan du lese om de viktigste utøverne innen populærmusikk. I tillegg til å bli bedre kjent med komponister og utøvere, vil du også lære om de ulike epokene og sjangrene innen musikkhistorien. Hvis du vil, kan du gå inn på nettsidene til Musikkforlagene: musikkforlagene.no og svare på spørsmål til hvert kapittel. Her finner du også lytteoppgaver slik at du kan utforske musikken som komponistene laget. Vi håper at boka vil bidra til at du blir ennå mer interessert i musikk.
Lykke til med lesingen!
Forord til voksne
Denne boka presenterer hovedtrekkene innen vestlig klassisk musikkhistorie tilrettelagt for barn og unge i alderen cirka 8-15 år. Vekten er lagt på komponistportretter. Vi tror på betydningen av at musikkinteresserte barn og unge blir kjent med personene som har laget musikken de spiller og lytter til. I tillegg har vi beskrevet de viktigste utviklingslinjene og forklart sentrale begreper innen musikkhistorien. Bind II inneholder tilsvarende for populærmusikkhistorien. Boka egner seg til selvstudium – eller den kan leses som en fortelling blott til lyst. Vi har utarbeidet spørsmål og lytteoppgaver til hvert kapittel slik at leseren kan utforske musikken som komponistene laget. Gjennom disse vil leserne kunne lære aktiv lytting samt få innsikt i sentrale faguttrykk som puls, rytme, tempo, klang, melodi, dynamikk, harmoni og form. Både spørsmål og oppgaver er tilgjengelige på nettsidene til Musikkforlagene, musikkforlagene.no. Boka kan brukes som oppslagsverk dersom man ønsker å lese om en bestemt epoke eller komponist. For yngre barn uten særlige forkunnskaper vil vi imidlertid anbefale å lese boken kronologisk. Ord og faguttrykk blir forklart underveis i faktabokser, og vi har valgt ikke å repetere ordforklaringer underveis i boken.
Bakerst i boka er en oversikt over kilder. Vi har ønsket å stimulere barnas lese- og lærelyst, og har prøvd å gjøre stoffet levende ved hjelp av skildringer, direkte tale samt formidling av komponistenes følelser der vi kjenner til disse. Det har krevd omfattende kildegransking. Vi har undersøkt «alt mellom himmel og jord»: hvordan leilighetene til komponistene så ut, hvor mange rom de hadde, hvor senga stod plassert i forhold til instrumentene, hvordan byene så ut på den tiden komponistene levde, og hvilke bygninger de måtte gå forbi på vei til skolen. Vi har sammenlignet dagens bilder med gamle bilder for å finne ut hvordan landskapet og geografien så ut i de nærmeste omgivelsene. Ikke minst har vi lest en mengde biografier og utdrag fra dagbøker og brev. Vi har stått fast mange ganger, og vi har måttet endre på innholdet fordi vi ikke har kommet til bunns i fakta. Særlig har dette arbeidet vært utfordrende når det gjelder komponistene som levde før 1800-tallet. Vi har brukt alle kilder vi har kunnet finne, likevel har vi i flere tilfeller skrevet eksempler på hvordan en samtale kunne ha forløpt uten at den ordrette samtalen er hentet direkte fra kilder. Vi vet for eksempel ikke om Clara Schumann tenkte ordrett «Takk og pris for at jeg har Johannes» en ettermiddag «hun var på vei inn døren» etter at Robert Schumann var innlagt på sykehus. Men vi vet at det på ett eller annet tidspunkt ble tenkt – fordi hun har uttrykt det i et brev – om enn med en annen ordlyd. Vi vet heller ikke om faren til Clara Schumann «trampet» inn døren akkurat den dagen i 1823 som er beskrevet i boken, men vi har brukt ordet «trampet» for å beskrive hans personlighetstrekk. Vi har altså brukt skjønnlitterære virkemidler til å formidle kildebasert sakprosa. Målet vårt har vært å skape et mest mulig levende bilde ut fra opplysningene vi har.
Vi vil rette en stor takk til Bård Dahle for uvurderlig hjelp med korrekturlesing. Vi vil også takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Kristiansand kommune som hadde tro på bokprosjektet og gav oss forfatterstipend. Det er vårt ønske at boka vil føre til mer kunnskap og ennå større interesse for musikk hos barn og unge.
Lykke til med bruken av boka!
Anne Haugland Balsnes og Cecilie Halvorsen
Les mer her: https://kunstkultursenteret.no/nytt/levende-musikkhistorie/
Til gjennomsyn:
