fbpx

Komponisten Ellen Lindquist

Komponisten Ellen Lindquist –

Med Stadsbygd som base og verden som arbeidsplass

Tekst: Jorunn Dugstad. Foto: Elise Maalø

Oppe i skogbrynet i Stadsbygd, med utsikt over Trondheimsfjorden bor Ellen Lindquist, en amerikansk-nederlandsk komponist. Her komponerer hun verk som blir framført over hele verden. Kammertoner har avtalt et koronasikkert nettintervju for å få vite mer om mennesket og kunstneren Ellen Lindquist. Et smilende, friskt ansikt dukker opp på skjermen, og praten går naturlig og lett selv om Ellen sitter på loftet på gården sin, og jeg sitter i Trondheim.

Hvordan kan det ha seg at en utenlandsk komponist, med verden som arbeidsplass har havnet i Stadsbygd? «Å beskrive livet er i grunnen som å skrive musikk,» begynner Ellen. «Man velger detaljene i øyeblikket, men ser ikke alltid helheten med en gang. Likevel er det alltid helheten som gjelder», ler hun. I 2007, da Ellen arbeidet i Sverige med et musikk- teaterprosjekt, tok hun ferie i Danmark.

Der kom en nederlender ved navn Anton van Genugten bokstavelig talt seilende forbi – i en Åfjordsfæring. De ble kjent og ble et par. De bodde i Nederland i flere år, giftet seg og fikk et barn. Da Anton, som allerede var sterkt knyttet til Fosen folkehøyskole i Rissa, ble tilbudt jobb der, var hele familien glad for å flytte nordover. «I grunnen var ikke overgangen til å bo på landet i Norge så stor. Stadsbygd lignet mer på landskapet jeg kommer fra nordøst i USA, med skog og fjell. Den virkelig store overgangen var å flytte fra USA til Nederland. Det var veldig flatt! Men vi bodde fint på landsbygda der også. Den aller største overgangen var likevel å bo så langt borte for familien min.»

Ellen er glad i menneskene og samarbeidene som musikken bringer med seg. Hun liker å arbeide tett på musikere. Hun liker å utvikle materiale gjennom improvisasjon sammen med musikerne, hente ut muligheter og ideer som kommer fram i musikernes møte med hennes musikk. Musikken har bragt henne rundt i verden, til mange ulike prosjekter; grotteprosjekt i Kina med tradisjonelle kinesiske instrumenter, musikkteater i Stockholm, kammermusikk i New York. «Det er så berikende å møte folk fra andre steder», forteller hun. «Jeg er egentlig en menneske-person, selv om jeg arbeider alene kanskje 95% av tida.»

Hvorfor er det viktig for deg å komponere musikk? «Jeg begynte først å spille piano, og som barn komponerte jeg små melodier. Men det var først senere, da jeg var atten år at jeg virkelig begynte å komponere. På universitetet begynte jeg å jobbe med komponisten James Grant, som mente at alle musikere bør prøve seg på komposisjon. Det satte meg i gang.

Likevel tror jeg at musikk og komposisjon alltid har vært min måte å tolke verden på, prøve å forstå den, reflektere over det som skjer omkring meg, det jeg ser og det jeg opplever, og prøve å finne noen mening i det.»

Ellen skaper «ny musikk». Den blir ofte beskrevet som lyrisk, ikke atonal, men heller ikke tonal. Hun er opptatt av å utforske nye klang- og lydmuligheter sammen med musikerne.

«Extended techniques», kaller hun det, hvor musikerne benytter instrumentet på nye og ukjente måter som kan utvikle seg til nye «klang-språk». «Gjennom improvisasjon kan vi finne mange ideer, og av og til oppstår helt magiske øyeblikk. Etterpå er det min jobb som komponist, å ta disse detaljene med videre, og skape en helhet. Ny musikk er vital. Den former seg som en slags gjenstand, blir til liv. På den måten er komposisjonen en slags fødsel. Etter at den er skapt, vokser musikken videre og utvikler seg for hver framføring.»

Kontakten med naturen betyr mye for Ellen, både menneskelig og i musikken. «Jeg går tur hver dag. Jeg trenger å observere naturen, oppleve årstidene, se hvordan ting vokser og utvikles. Samtidig er naturen med på å forme musikken på et abstrakt vis, som inspirasjon. Naturen er også rommet hvor alt kan falle på plass.» I siste årene har Ellen arbeidet stadig mer med «landskapsmusikkprosjekter» på Fosen. Et eksempel er «UKE 33 Kunst og Landskap», et årlig arrangement på Gamle Helset gård. Noen stykker er også en kommentar til det som skjer i naturen. Hennes EDVARD-nominerte komposisjonen «The Sacredness of Trees», bestilt av festivalen Nordic Music Days 2019 for klokkespillet i Bodø domkirke, tar utgangspunkt i festivalens tema «Sannhet», samt forskning på kommunikasjon mellom trær, inspirert av romanen «The Overstory», av Richard Powers.

Tenker du på publikum når du komponerer? «Jeg har alltid tenkt på musikk som balansen mellom min musikk, musikerne som skal framføre og instrumentene deres, men kanskje er publikum også del av denne balansen? Jeg komponerer ikke for publikum, eller prøve å tilpasse meg det jeg tror de vil høre. Likevel er nok publikum alltid i tankene mine, for kommunikasjon er en så viktig del av det hele. Jeg håper at musikken min, selv om den kanvære utfordrende, samtidig er tilgjengelig nok til at publikum kan finne seg igjen i min klangverden.»

For tida arbeider hun blant annet med kammeroperaen, «Drömseminarium». Prosjektet startet som et samarbeid mellom Sverige og USA. Tekster av nobelprisvinner Tomas Tranströmer danner utgangspunktet. Tolv musikere og to sangere danner ensemblet, og alle er i karakter på scenen. «Det er et veldig spennende prosjekt. Vi har hatt flere workshops med regissør, musikere og sangere. Hvis alt går etter planen blir det framføring under Kammermusikkfestivalen i 2022, i samarbeid med Trondheim Sinfonietta», forteller Ellen.

Siden 2013 har hun undervist i komposisjon ved NTNU, og i Trondheimsmiljøet har hun skrevet bestillingsverk til Trondheim Sinfonietta, Kammerkoret Aurum, Alpaca Ensemble, Michael Frances Duch og Marianne Baudouin Lie, og arbeider med et nytt prosjekt for Trondheim Voices til 2022.

Men Ellen sitter ikke bare inne i komponistverkstedet eller reiser ut i verden. Hun er også aktiv i sitt lokalmiljø. I Indre Fosen kommune har hun arrangert huskonserter gjennom flere år. «Publikum er forskjellig på forskjellige steder. Trondheimspublikum er ikke som publikum i New York, og publikum i Rissa er ikke like publikum i Trondheim. Det synes jeg er spennende. I Rissa møter jeg mye publikum som aldri har hørt ny musikk før. De har interessante og nysgjerrige reaksjoner, og det er svært berikende å presentere disse huskonsertene hjemme hos folk.» Ellens nettside viser programmet, og det er en herlig konsertserie med musikk fra mange ulike sjangere. Kjente og mindre kjente musikere, amatører og profesjonelle bidrar, i tillegg til musikk fra Ellens egne prosjekter. «Vi må vel si at det har vært en suksess, for publikum kommer jo tilbake for å oppleve mer», smiler hun.

Hvilken betydning har musikk for menneskene i dag? «Jeg tror betydningen av de fysiske møtene, av å kunne oppleve levende musikk, har blitt mye tydeligere for oss i denne tida med korona. Jeg tror vi savner de fysiske vibrasjonene vi får fra musikken, vi savner å være i samme rom, i oss selv, med den konsentrasjonen og tilstedeværelsen som de levende konsertene gir. Det får vi ikke gjennom strømming og Spotify. Jeg tror vi trenger musikk for sjelen, men nå etter korona har jeg begynt å tenke at det også er et fysisk behov. Kanskje er det slik at vi trenger musikk både for kropp og sjel?

Så er stunden vår over. Sønnen Noah dukker fram i Ellens skjermbilde. Han har store nyheter. En av hønene har lagt egg for aller første gang! En viktig begivenhet. Kammertoner sier på gjensyn. Kanskje på en av de herlige huskonsertene i Rissa?

Les mer om Ellen på http://www.ellenlindquist.com/