fbpx

Marcus Paus – 40 år

Marcus Paus

 

Marcus Paus (f.1979) er en av de mest bestilte og fremførte norske komponister i sin generasjon. Hans verkliste omfatter kammermusikk, solostykker, kor- og vokalmusikk, konserter og andre orkesterverker, en symfoni og flere operaer, foruten musikk for film, teater og fjernsyn.

Paus har blitt fremført av ledende ensembler og utøvere over hele verden, på arenaer fra New Yorks Carnegie Hall til TV2s «God morgen, Norge», og både TV2 og NRK P2 har viet programmer til Paus’ virke.

Paus har vært festivalkomponist for Vinterfestspill i Bergstaden (2002), Kristiansund Kirke- Kunst- Kulturfestival (2006) og Oslo Operafestival (2009 og 2013), og har siden 2005 vært tilknyttet Off Broadway-teaterkompaniet The Actors’ Company Theater (TACT), med musikk til flere av deres forestillinger. Sin utdannelse har Paus fra Norges Musikkhøgskole (1998-2002) og Manhattan School of Music (2003-2005).

Marcus Paus har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, tonalitet og melodikk, og er også kjent for et mangeårig samarbeid med billedkunstner Christopher Rådlund.

Viktige verker er Sonate for cello & klaver, skrevet til Johannes Martens og Joachim Kwetzinsky, og innspilt av dem på portrett-platen «Marcus Paus» (Aurora 2013), The Stolen Child, skrevet til Ensemble 96, og inkludert på deres dobbelt Grammy-nominerte plate «Kind» (2L 2010), operaene Heksene (bestilt av Gloppen Musikkfest 2008) og Askeladden (bestilt av DNO&B), begge med libretto av Ole Paus, samt filmmusikken til Sara Johnsens Upperdog (2009; lydspor utgitt på MTG Classic).

Paus er medlem av Norsk Komponistforening, og hans verker utgis på Norsk Musikforlag.

For sitt kunstneriske virke mottok Marcus Paus høsten 2012 Wessel-prisen, utdelt av Det Norske Selskab.

 

Lasse Thoresen – 70 år

Lasse Thoresen

 

(født i Oslo 18.10.1949) er professor i komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, der han har undervist i komposisjon, elektroakustisk musikk og sonologi siden 1975. Han tok diplom i komposisjon i 1972 ved Oslo Musikkonservatorium, der han studerte med Finn Mortensen. Deretter studerte han elektroakustisk musikk og komposisjon med Werner Kaegi ved Institutt for Sonologi i Utrecht, Nederland. Fra 1978 til 1981 ledet han et forskningsprosjekt i sonologi, med støtte fra Norsk Forskningsråd. Fra 1988 til 2000 ledet han komposisjonsutdanningen ved Norges Musikkhøgskole.

Thoresens verker har oppnådd stor anerkjennelse i inn- og utland. Klavertrioen Hjertets Fugl ble urfremført på Festspillene i Bergen i 1982 av Oslo Trio, og har senere fulgt en rekke fremragende trioer på turne til europeiske og kanadiske konsertsaler. Urfremføringen av Symphonic concerto for Violin and Orchestra (1984) ble direkte overført på radio til en rekke europeiske land, og har senere vært fremført flere ganger i Norge, Sverige og Tyskland. I 1985 ble Les trois régénérations bestilt og urfremført av Radio France i Paris.

Thoresen var festivalkomponist under Festspillene i Bergen i 1986. Emergence (1997) ble bestilt og urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester og dets dirigent Mariss Jansons til en konsertturné til europeiske hovedsteder, inkludert Musikverein in Wien. I 1998 ble Fire and Light. Cantata and Transformation bestilt og urfremført av samtidsmusikkfestivalen Warsaw Autumn. I april 2000 ble det timelange verket Som bølger på et hav for 230 utøvere fremført i Oslo Konserthus som en markering av tusenårsskiftet. Oratoriet Terraces of Light ble fremført i Haifa i mai 2001 ved innvielsen av the Bahá’í Terraces. I 2003 var han gjestekomponist under Kiev Musik Fest. I mai 2003 ble trippelkonserten Transfigurations was fremført av Isaac Schuldman, Einar Steen-Nøkleberg, Øystein Birkeland og St. Petersburg Symphonic Academy som en hilsen fra Norge i anledning byens 300-årsjubileum. I tre år (2004-2006) var Thoresen composer-in-residence under Festival Présences, Radio Frances største musikkfestival. Ensemblet BIT20 har brukt hans Løp, lokk og linjar på flere turnéer, og vokalensemblet Nordic Voices har regelmessig fremført hans verker på turné.

 

Olav Berg – 70 år

Olav Berg

 

Født i Kvelde 25/9 1949. Han har studert musikkteori og komposisjon med Antonio Bibalo i Norge og Lennox Berkeley i London. I årene 1973-78 var han trompetist i Marinemusikken i Horten. Bortsett fra ett år hvor han underviste i musikkteori ved Stavanger Musikkonservatorium har han siden vært komponist på full tid.

Orkesterverket Poseidon (1982) er kanskje komponistens hyppigst fremførte verk. Det ble urfremført av Oslo Filharmoniske Orkester i 1983 og representerte året etter Norge ved det internasjonale Rostrum for komponister i Paris. Verket viser komponistens sikre sans for orkestrering, hvor linjer, klangfarge og rytme går sammen i en rik klangvev med stor strukturell enhet.

Klarinettkonsert (1986) består av tre deler. Først en langsom del, der solisten får spillerom til sine virtuose kadenser, stadig avbrutt av orkesteret helt til han blir trukket inn i den hurtige midtdelen, hvor hans ivrige livfullhet blir oppmuntret av de spenstige aksentene i orkesteret. En lang solokadens tvinger så det hele til ro igjen og verket ender i en atmosfære av nesten transcendentalt alvor.

Four Poems (1993) representerer en interessant endring i Bergs skrivestil. Den neoromantiske, ekspresjonistiske stil han benyttet på 80-tallet blir her erstattet av et konsentrert uttrykk, der satsene er «skåret til beinet». Istedenfor å bruke romanens fortellerteknikk utforsker han den intensitet poesiens knapphet kan gi: Fokus flyttes fra fortelling til stemning. Oversatt til komposisjon betyr det at musikken blir mer opptatt av det klanglige enn av melodi og tema.

Med sin bakgrunn som blåser har musikk for blåsere en spesiell plass på Olav Bergs verkliste. Han har skrevet to trompetkonserter, en fagottkonsert , en klarinettkonsert samt solo- og kammermusikk for ulike blåsebesetninger. Hans kunnskaper om blåseinstrumenter i kombinasjon med hans lyriske og virtuose uttrykk har ført til en rekke bestillinger fra Norges fremste blåsere. For fagottisten Dag Jensen har kan skrevet solostykket Vertigo (1992) og Sonatine for fagott og piano (1995), Klarinettkonsert og Fantasia breve for klarinett og piano (1983) til Håkon Vestly, mens klarinettkvintetten (1999) er skrevet for Terje Nymark.

Ketil Hvoslef – 80 år

Ketil Hvoslef

 

Ketil Hvoslef (1939) er utdannet ved Bergen Musikkonservatorium med orgel og bratsj som hovedinstrumenter. Han tok organisteksamen i 1962. Senere har han hatt komposisjonsundervisning i Stockholm, hvor han studerte med Karl-Birger Blomdahl og Ingvar Lidholm, og i London, hvor Thomas Ranja og Henri Lazarof var hans lærere. I årene 1963-79 underviste han i teori og hørelære ved Bergen Musikkonservatorium.

Ketil Hvoslef er en allsidig og produktiv komponist som har lagt hovedvekt på instrumentalmusikk. Kompositorisk sett kan han vanskelig plasseres i bås, hans stil er i stor grad bestemt av de oppgaver og de instrumenter han skriver for. Han har utviklet seg fra en neoklassisk tradisjon til en intens, meget personlig stil, ofte kjennetegnet av stor rytmisk oppfinnsomhet.

Hvoslef debuterte som komponist i 1964 med Concertino for klaver og orkester. Av andre verker kan vi nevne det symfoniske diktet Mi-Fi-Li, en rekke solokonserter for klaver, trompet, kontrabass, to for fiolin, fagott og to for cello, en dobbeltkonsert for fløyte og gitar, en trippelkonsert for fiolin, cello og piano, en konsert for saksofonkvartett og orkester, samt store orkesterverk som Concertino for orkesterAntigone og Il compleanno, skrevet til Bergen Filharmoniske Orkesters 220-årsjubileium.

Av kammermusikken kan nevnes viktige verk som Kvartoni, Klarinettkvintett, Sekstett for fløyte og slagverkere, Serenata perarchi og Strykekvartett nr. III. Verklisten omfatter også en rekke verker for soloinstrumenter, bl.a.fem større orgelverk, og musikk for scenen og TV-produksjoner.

Ketil Hvoslef har fire ganger mottatt Norsk Komponistforenings pris «Årets verk»: i 1978 for Konsert for Kor og Kammerorkester, i 1980 for Concertino for orkester, i 1985 for Il compleanno og i 1992 for Serenata per archi. Han var festspillkomponist i Bergen i 1990.

 

Øistein Sommerfeldt – 100 år

Øistein Sommerfeldt

 

(født 25. november 1919 i Oslo, død 7. januar 1994) var en norsk pianist og komponist, kjent som en av de ledende innen sin tids samtidsmusikk og således en av de mest spilte.[1]

Etter examen artium fra reallinjen begynte han studier i sosialøkonomi. Han studerte komponering og instrumentasjon ved Musikkonservatoriet i Oslo med eksamen i kordirigering og kapellmester i (1947), med Fartein Valen en tid, og med den verdenskjente Nadia Boulanger i Paris. Han var god venn med Arne Dørumsgaard og Finn Mortensen, med hvem han arrangerte sin komponistdebut i Universitetets Aula (1954).

Sommerfeldts komposisjoner var preget av minimalistisk norsk folkemusikk med ikke få religiøse overtoner, ikke ulikt Klaus EggeHarald SæverudDavid Monrad Johansen og Geirr Tveitt. Sommerfeldts produksjon domineres av tonalt orienterte sanger og klaververker, og en rekke av disse er blitt standardrepertoire for norske utøvere opp gjennom årene. Eksempler er To Hamsun-sangerTre lyriske stemningsbilder og de fem sonatinene og tre Fabel-suitene for klaver. Dette gjelder også for mange av hans verk for ulike soloinstrumenter, som Vårlåter for solo fløyte. Sommerfeldts kjærlighet til den menneskelige stemme kommer klart frem i kammermusikalske verk som Om kjærlighet og From William Blake’s Poetry. To av hans mest sentrale verk er Sinfonia la Betulla og klaverkonserten med tittelen Mot en lengsel. Sommerfeldts sanger, som danner en viktig bestanddel i hans produksjon, viser komponistens innlevelse i de diktene han tok utgangspunkt i. Tonesettinger til dikt av Stein Mehren, William Blake, Hans Henrik Holm og Knut Hamsun utgjør en sentral del av Sommerfeldts kompositoriske virke. [2]

Sommerfeldt satt i styret til Norsk KomponistforeningRikskonsertene og Norges musikkhøgskole og var leder i Tonos vurderingsutvalg. Han var en ofte brukt ekspertkommentator i aviser og kringkasting. Under psevdonymet Robert Hunter skrev han noveller for Allers. Et hjerneslag (1988) avkortet hans komponistvirke, men han fortsatte som journalist i VG der han virket i over 30 år.

Johan Kvandal – 100 år

 

(1919-1999) er uten tvil en av våre mest fremførte komponister. Han inngår årlig i de store orkestrenes repertoar. Han tok sin organist- og dirigentutdannelse ved Oslo Musikkonservatorium. I tillegg studerte han komposisjon og teori med Per Steenberg, Arild Sandvold og Geirr Tveitt. Komposisjonsstudiene forsatte han senere hos Joseph Marx i Wien og Nadia Boulanger i Paris.

I Kvandals tidlige verker som «Fem små klaverstykker», op. 1 og «Syv Sanger», op. 4 ser man tydelig påvirkning fra de nasjonale strømninger på 1920-30-tallet. Han var også opptatt av å kombinere norsk folkemusikk og klassiske former, noe «Sonatine for Piano» op. 2 og «Norsk Ouverture» op. 7 bærer tydelig preg av. Paris-oppholdet (1952-54) fikk en avgjørende betydning for hans videre arbeid. Gjennom sine studier med Nadia Boulanger og tilgangen på byens rike musikkmiljø ble han godt kjent med komponister som Bartok, Stravinskij og Messiaen. Dette medførte en langt større kompositorisk frihet som etterhvert utviklet seg til en stil han selv betegnet som «moderne tonalitet».

Kvandals produksjon omfatter nær sagt alle typer ensembler fra soloinstrumenter til stort orkester. Sentralt står operaen «Mysterier» bygd på Hamsuns roman . Blant orkesterverkene regnes «Antagonia» op. 38 (1973) for to strykeorkestre og slagverk (1973) og den bredt anlagte «Violinkonsert» op. 52 (1979) som Kvandals hovedverker hittil. Nevnes bør også «Symfoni nr. 1» op. 18 (1959), «Symfonisk Epos» op. 21 (1962) og «Triptychon» op. 53 (1979) og konsertene for henholdsvis fløyte, obo og orgel. Kvandal har en rik produksjon av vokalverker, både for solostemme og kor. Av større vokalverker vil vi trekke fram «Ibsen-kantate» op 51, koloraturarien «Michelangelo-poem» op. 49 og det tresatsige korverket «Underet» op. 69. Av hans store mengde kirke- og kammermusikk er mye allerede blitt norsk standardrepertoire.

 

Ludvig Irgens-Jensen – 125 år

Ludvig Irgens Jensen

 

(1894-1969) Irgens-Jensen studerte filologi ved Universitetet i Oslo og tok samtidig klaverundervisning hos bl.a. Nils Larsen. Utover klaverundervisningen foretok han grundige musikkstudier av partiturer og musikkteoretiske emner på egen hånd, men studerte aldri komposisjon ved et konservatorium eller med en fast komposisjonslærer. Allikevel står Ludvig Irgens-Jensen i dag fram som en av de virkelig store norske komponister fra forrige århundre. Ved siden av påvirkning fra nasjonale musikalske idéer beskrives Irgens-Jensen som en komponist med fokus på en streng logisk-dynamisk og velproporsjonert form, på de musikalske elementenes egenverdi og som en meget dyktig orkestrator. Med lengre studie- og arbeidsopphold både i Danmark, Tyskland og Frankrike tok han inn sterke impulser fra både tysk og fransk kultur. Irgens-Jensen omtales i Arvid Vollsnes’ arbeider som en av hovedrepresentantene i Norge for de internasjonale modernistiske impulsene i mellomkrigstiden. Denne modernismen var først og fremst manifestert i en orientering mot de europeiske idealene og vekk fra den sterke nasjonale arven etter Grieg. Irgens-Jensen bidro sterkt til å innføre polyfoni både som formende og ekspressivt middel i norsk musikk i mellomkrigstiden.

Hans mest kjente orkesterverk Passacaglia ble tildelt 2. pris i den skandinaviske seksjonen av den internasjonale Schubert-konkurransen i 1928 og fikk en umiddelbar suksess, med en rekke oppførelser i Europa og USA. Irgens-Jensens beskjedenhet holdt ham tilbake fra en bredere internasjonal lansering, dette til tross for henvendelser fra flere store internasjonale musikkforlag. Først i 1935 undertegnet han en forlagskontrakt, og da med Norsk Musikforlag.