Description
En innføring i trommeslåtteknikk, trommeslåtthistorikk, ulike slåttetyper og utvalgte slåtter etter forskjellige tamburer.
m/CD
For fire hundre år siden ville man som i dag, gjerne danse i festlige
lag. Skal man danse er det kjekt å ha musikk som man kan danse til. Det
var ikke så mange som drev med musisering på et høyt og aktivt nivå, så
man brukte gjerne det som fantes av musikere.
Trommen og trommeslagere var spredd over det ganske land og de
gikk en god skole. De norske trommeslagerne var anerkjente i København
som drivende dyktige musikere og det var mang en tambur som fikk
dårlige knær fordi de drev med “tørrtrening” med trommestikkene på
knærne. Trommeslagerne hadde en anerkjent posisjon innen hæren.
Militære signaler var utganspunktet for tamburenes spill. Når disse
trommeslagerne skulle spille verdslig musikk, var det med den norske
folkemusikken som musikalsk utgangspunkt, og de militære signalene med
underliggende virvel som teknisk grunnlag. Resultatet ble at en spilte
den rytmiske tematikken til slåttene med den underliggende virvelen i
bunnen.
Slåttespilltradisjonen holdt seg lengst på Vestlandet. På
midten av 1800-tallet var det normalt med både felespiller og tambur i
bryllup her. Et bryllup uten tambur kalte en “hundasjaund”. “Heilt fram
til 1940 var tromma å høyra i bryllup, og trommelyden møtte gjestane
lenge før dei kom til bryllupsgarden -” (Mæland 1997:52).
Dette læreverket er en samling “nedskrevne” slåtter som er
kommet ut etter flere oppfordringer. Boken inneholder historie rundt
trommeslåttradisjonen, teknikk, metodikk og informasjon om trommen.
