Produktdetaljer
- Varenummer: MH267
- Kategori: Sang
- Produkttype: Fysisk
- Sideantall: 4
- Besetning: Duett
- Instrument: Vokal/sang
NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT
| Kategori: | Sang |
| Besetning: | Duett |
| Instrument: | Vokal/sang |
About NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT (cited from Wikipedia with some changes):
"NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT" is one of Norway's most famous national songs. It is widely used on May 17th. The song is from the occupation period (1941), with lyrics by Finn Bø, Bias Bernhoft and Arild Feldborg. The melody was composed by Lars-Erik Larsson, originally as the "Obligationsmarschen" with the text of Alf Henrikson - ordered by the Swedish state.
The song would stimulate the sale of so-called defense bonds. The revenues were intended to strengthen the Swedish defense, for example by «gjuta kanoner» and «ladda patroner» ("throwing guns" and "loading cartridges") as it says in the text.
The following year the march came to Norway and was turned into a show tune titled "It will light again over the city". The text was almost identical to the current version of "NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT", with the exception of the title and the third verse.
The show, called Trangviksrevyen, went off the record as planned, but without the final number "It will light again over the city". Instead, the tune continued to live its own life, now as illegal flyers. Among other things, titles like "Flagget vårt" and "Rødt, hvitt og blått"
During celebration of the end of the Second World War in May 1945 the tune resurfaced in the show, Det smaker av fugl. In one of the numbers, the legendary show actor Lalla Carlsen came on stage, dressed in red, white and blue, and sung the version of NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT known today. The show was no longer a veiled hope for peace, but a symbol of the national celebration of peace and independence.
For perusal:
NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT
Musikk: Lars-Erik Larsson, Bias Bernhoft og Arild Feldborg
Tekst: Finn Bø
Sang og piano.
«Norge i rødt, hvitt og blått» er én av Norges mest kjente nasjonale sanger. Den er mye brukt på 17. mai. Sangen er fra okkupasjonstiden (1941), med tekst av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, opprinnelig som «Obligationsmarschen» med tekst av Alf Henrikson ¿ et bestillingsverk for den svenske staten.
Sangen skulle stimulere salget av såkalte försvarsobligationer. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å «gjuta kanoner» og «ladda patroner», som det står i teksten. I et feiende refreng understrekes budskapet ytterligere: «Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år».
Året etter kom marsjen til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen «Det skal lyse igjen over byen». Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av «Norge i rødt, hvitt og blått», med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer i revyen Fra tid til annen på Chat Noir i Oslo og skulle framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Dette skjedde til tross for at revynummeret, i henhold til praksis, var oversendt Teaterdirektoratet og godkjent i forkant av revyen. Den enorme begeistringen som «Det skal lyse igjen over byen» vakte på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.
Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret «Det skal lyse igjen over byen». I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad. Blant annet under titler som «Flagget vårt» og «Rødt, hvitt og blått».
Under fredsjubelen i mai 1945 dukket den opp igjen i revyen Det smaker av fugl. I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen man kjenner i dag. Visen var ikke lenger et fordekt håp om fred, men en rungende fredshyllest. Det tredje verset var skrevet om, og visen hadde fått sin endelige tittel: «Norge i rødt, hvitt og blått». En innspilling av revynummeret ble gjort i desember 1945 og foreligger på grammofonplate.
Revynummeret ble en stor suksess.
Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatterkollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet står alle tre kollektivt oppført som forfattere.
Til gjennomsyn:
"NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT" is one of Norway's most famous national songs. It is widely used on May 17th. The song is from the occupation period (1941), with lyrics by Finn Bø, Bias Bernhoft and Arild Feldborg. The melody was composed by Lars-Erik Larsson, originally as the "Obligationsmarschen" with the text of Alf Henrikson - ordered by the Swedish state.
The song would stimulate the sale of so-called defense bonds. The revenues were intended to strengthen the Swedish defense, for example by «gjuta kanoner» and «ladda patroner» ("throwing guns" and "loading cartridges") as it says in the text.
The following year the march came to Norway and was turned into a show tune titled "It will light again over the city". The text was almost identical to the current version of "NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT", with the exception of the title and the third verse.
The show, called Trangviksrevyen, went off the record as planned, but without the final number "It will light again over the city". Instead, the tune continued to live its own life, now as illegal flyers. Among other things, titles like "Flagget vårt" and "Rødt, hvitt og blått"
From show tune to national celebration
During celebration of the end of the Second World War in May 1945 the tune resurfaced in the show, Det smaker av fugl. In one of the numbers, the legendary show actor Lalla Carlsen came on stage, dressed in red, white and blue, and sung the version of NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT known today. The show was no longer a veiled hope for peace, but a symbol of the national celebration of peace and independence.
For perusal:
NORGE I RØDT, HVITT OG BLÅTT
Musikk: Lars-Erik Larsson, Bias Bernhoft og Arild Feldborg
Tekst: Finn Bø
Sang og piano.
Om Norge i rødt hvitt og blått (sakset fra wikipedia med enkelte endringer):
«Norge i rødt, hvitt og blått» er én av Norges mest kjente nasjonale sanger. Den er mye brukt på 17. mai. Sangen er fra okkupasjonstiden (1941), med tekst av Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg. Melodien er komponert av Lars-Erik Larsson, opprinnelig som «Obligationsmarschen» med tekst av Alf Henrikson ¿ et bestillingsverk for den svenske staten.
Sangen skulle stimulere salget av såkalte försvarsobligationer. Inntektene skulle gå til å styrke det svenske forsvaret, blant annet ved å «gjuta kanoner» og «ladda patroner», som det står i teksten. I et feiende refreng understrekes budskapet ytterligere: «Går du med efter obligationer / Har du hört vilken ränta vi får / Vi ska skramla till flera miljoner / Vi ska tömma vår spargris i år».
Året etter kom marsjen til Norge og ble forvandlet til en revyvise med tittelen «Det skal lyse igjen over byen». Teksten var nærmest identisk med dagens versjon av «Norge i rødt, hvitt og blått», med unntak av tittelen og det tredje verset. Visen var planlagt som avslutningsnummer i revyen Fra tid til annen på Chat Noir i Oslo og skulle framføres av revyartisten Synnøve Gleditsch sammen med hele ensemblet. Det ble det likevel ikke noe av. Det statlige sensurorganet Teaterdirektoratet, opprettet av okkupasjonsmakten, grep inn etter generalprøven og stoppet videre fremføring av nummeret. Dette skjedde til tross for at revynummeret, i henhold til praksis, var oversendt Teaterdirektoratet og godkjent i forkant av revyen. Den enorme begeistringen som «Det skal lyse igjen over byen» vakte på generalprøven, skal ha vært årsaken til at direktoratet til slutt forbød revynummeret.
Revyen, også kjent som Trangviksrevyen, gikk av stabelen som planlagt, men uten finalenummeret «Det skal lyse igjen over byen». I stedet fortsatte visen å leve sitt eget liv, nå som illegalt flygeblad. Blant annet under titler som «Flagget vårt» og «Rødt, hvitt og blått».
Fra revyvise til nasjonal jubel
Under fredsjubelen i mai 1945 dukket den opp igjen i revyen Det smaker av fugl. I et av numrene kom den legendariske revyartisten Lalla Carlsen på scenen, kledd i rødt, hvitt og blått, og sang den versjonen man kjenner i dag. Visen var ikke lenger et fordekt håp om fred, men en rungende fredshyllest. Det tredje verset var skrevet om, og visen hadde fått sin endelige tittel: «Norge i rødt, hvitt og blått». En innspilling av revynummeret ble gjort i desember 1945 og foreligger på grammofonplate.
Revynummeret ble en stor suksess.
Lenge sto revyforfatter Finn Bø alene som opphavsmann til visen. I senere tid er hele forfatterkollegiet bak Chat Noir-revyen Fra tid til annen tilkjent æren for teksten: Bias Bernhoft, Arild Feldborg og Finn Bø. I programheftet står alle tre kollektivt oppført som forfattere.
Til gjennomsyn:
- Varenummer: MH267
- Kategori: Sang
- Produkttype: Fysisk
- Sideantall: 4
- Besetning: Duett
- Instrument: Vokal/sang