Description
Fra forordet:
“Den viderekomne trekkspiller” er både en selvstendig bok for de mer viderekomne, og 3. del i «Vi spiller trekkspill». Boka har mye fyldigere forklaringer enn «Vi spiller trekkspill», del 1 og 2, og egner seg derfor bedre til selvstudium. Men for dem som tar undervisning, er det selvsagt enklere at læreren forklarer poengene med egne ord. Da omfanget er ganske omfattende, har vi valgt å utgi «Den viderekomne trekkspiller» i to bøker.
I «Den viderekomne trekkspiller» er man ikke i samme grad som i “Vi spiller trekkspill” del 1 og 2 avhengig av å holde seg til rekkefølgen som er oppsatt, for bøkene er lagt opp mye som en samling av mer eller mindre isolerte emner som ikke nødvendigvis bygger på hverandre. En ferdighet som f.eks. belgrist blir kun sporadisk benyttet etter at den er presentert. At man ikke behersker dette i første omgang, må altså ikke hindre en i å gå videre. Noen emner kan deles opp og spres mer enn det er gjort, f.eks. akkordlæren. Og enkelte teoretiske forklaringer og tekniske oversikter vil nok gå ut over det som interesserer en del amatører. Enhver kan her avgjøre hvor mye man vil tilegne seg. Hvis man ønsker å stokke om på rekkefølgen, vil sunn fornuft fortelle hvilke emner som bygger på hverandre. F. eks. må selvsagt kapitlet «Akkordlære» studeres før «Blokkakkorder».
Ett av problemene med å skrive en skole for trekkspill er å begrense den enorme stoffmengden som er aktuelt å ha med. Utvalget i denne skolen er gjort dels på grunnlag av erfaringer om hva trekkspillere ønsker å lære, og dels ut fra hva forfatteren mener er viktig. Akkordlære/harmonilære er egentlig så stort tema at det vanligvis fyller store lærebøker alene. Her er dette skåret ned til et minimum og sentrert om hva trekkspillere flest har bruk for i praksis. Tonedanning er meget viktig for at trekkspillet skal kunne oppfattes som et fullverdig instrument. Tradisjonelt er emnet nesten helt forsømt i nordiske lærebøker. Også dette er svært omfattende hvis man skal gå til bunns i det. I denne skolen er iallfall hovedpunktene å finne i kapitlene «Klassifisering av artikulasjonsartene», «Mer om belgbruk», og «Fingerartikulasjon».
Av supplementsstoff som er satt i system sammen med «Den viderekomne trekkspiller», finnes Den «nye» trekkspillboka, bind 1 og 2 – i henvisninger inne i bøkene forkortet til henholdsvis DNT 1 og DNT 2. Endel melodier fra disse heftene kan spilles før man tar fatt på “Den viderekomne trekkspiller”, DNT 1: Blåveispike, Den første løvetann, Håstbytarevalsen, Marsj fra «Aida», Nordfjordvalsen, Te’ dans me’ Karlstatösera og Å, den som hadde seg ei lita jinte, DNT 2: Nordlandsnetter. Noen spesiell samspillbok finnes ikke, men noen stykker i «Samspillbok 2» er forholdsvis krevende og kan eventuelt utsettes til man er i denne boka. Dessuten er det flere duett-arrangementer i DNT 1 og DNT 2. Forøvrig vil man på dette nivået kunne finne nær sagt ubegrensede mengder av annet tilleggsstoff, både for solo og samspill.
Noen steder er det foreslått å bruke tommelen i bassen, først og fremst på «dim»-raden, men noen ganger også på septim og moll. Dette er mulig på nyere convertere der de ytterste radene ligger i trappetrinn.
For dem som ikke kjenner del 1 og 2 av denne skolen, kan det nevnes at diskantfingersetningen er understreket for toner som skal spilles på 4. og 5. rad. Der det står alternativer, er ofte den ene fingersetningen for tre rader. Dette er behandlet nærmere under «Mer om transponering».
Senere vil det på Norsk Musikforlag A/ S komme ut et Melodibasstillegg til Vi spiller trekkspill, beregnet på converterinstrumenter. Dette kan tas i bruk allerede mens man befinner seg tidlig i del 2 av Vi spiller trekkspill, eller når som helst senere – ved siden av at man spiller videre i standardbass-skolen.
Innhold av melodier:
Lørdagsvalsen (A. Johanson)
Svarte Rudolf (R. Norrby)
Gammel reinlender
Defiler-marsj (A. Svendsen)
Marsjkonkurransen (C. Carlsen)
Solglitter (H. Fox)
Mandagsvalsen (Grøthe)
Elvy-vals (C. Jularbo)
El Choclo
Seter-galopp (etter M. Steen)
Trubadur-vals (R. Nordraak)
Midtsommarblomster (L. Söderlundh)
La Paloma
Mustalainen
Drunt’ in der Lobau (H. Strecker)
