fbpx

Aria og Sansetyven

Aria og Sansetyven

Aria og Sansetyven

Last ned artikkelen som pdf

Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna. Dette kan gjøres både i barnehagen og hjemme.

 

Hva er filosofiske tema?

Filosofiske temaer er alt som angår vårt livssyn og vårt forhold til oss selv og andre mennesker. Som for eksempel: Hva er vakkert? Når er du trist?

Når et spørsmål er stilt kan barna begynne å tenke, reflektere, undre seg og dele sine tanker rundt dette spørsmålet. En vil at de skal svare ut i fra seg selv og sine egne tanker. Slik at oppfølgingsspørsmål fra den voksen er ‘hva’ og ‘hvorfor’. Det er veldig viktig å holde egne, personlige meninger og tanker unna – her er det barna som styrer retningen og utviklingen, men de voksne skal holde rammen.

 

Det er ikke noe rett eller galt i filosofi.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

I filosofi skal vi gå bort fra dette, og dette er noe alle trenger å øve på. I begynnelsen vil en som voksne få lyst til å korrigere svarene, og en vil merke at barna prøver å si det de tror at den voksne vil høre. Men når barna opplever og forstår at det er lov å uttrykke sine egne tanker og meninger, vil samtalene bli spennende, utfordrende og gå mange veier.

Som voksen vil man etterhvert vil man lære seg å lytte til hva som blir sagt, og det da man vil finne de gode oppfølgingsspørsmålene; Hva tenker du nå? Hvordan ville det sett ut da?

Når barna blir vant til denne samtaleformen, vil de lære å lytte på det som faktisk blir sagt og bli nysgjerrig på hva de andre sier, ikke bare tenker på det de selv skal si. En kan oppleve at de utfordre hverandre på nye måter for eksempel når de svarer på et spørsmål kan et annet barn si : «Jeg forstår ikke hva du mener nå, kan du forklare?», eller «det er ikke jeg enig i for jeg tenker at…» Slik at barna selv ber om utdyping og forklaring av det som blir sagt. Det er barna som kommer med oppfølgingsspørsmålene ikke den voksne.

Et eksempel på spørsmål som jeg selv har brukt er: Hvorfor er menneskene til? Her er et utdrag fra 4 og 5-åringenes samtale rundt dette:

A: «Jeg ble født av mamma og pappa, og så ble de født av sin mamma og pappa… Så ble Jesus født av sin mamma og pappa, men hvem kom så?»

M: «Nei, menneskene kom ikke først, det var dyra under havet som kom først.» «Så begynte de dyrene å føde barn»

C: «Nei dyr føder jo ikke barn!» «Jo de første gjorde det!»

Voksen: «Hva hadde skjedd hvis det ikke fantes mennesker?»

H: «Da hadde det vært helt stille, ingen som snakket sammen, for dyr snakker jo ikke. Ingen ting hadde skjedd her da»

M: «Det er jo ikke noe gøy»

Voksen: «Men hvorfor tror dere at det er mennesker her på jorden?»

A: «For å hjelpe andre, dyrene og de andre»

C: «Det er jo litt trist hvis man ikke hadde noe liv da, ikke kunne leke eller noe sånt.»

M: «Vi er her jo for å hjelpe, for tenk dyrlegene, hvis ikke vi hadde vært her så hadde ikke noen kunne hjulpet dyrene hos dyrlegen.»

C: «nei, kanskje elefantene? De har jo en snabel de kunne bruke»

A: «Vi hjelper de som har vondt i hjertet sitt»

C: » – og alle de som ikke klarer seg selv, de gamle i rullestol, for eksempel.»

M: «De som kaster opp må man hjelpe»

A: «De barna som ikke har mamma og pappa de kan spise for mye sukker og få en sykdom som heter diabetes»

M: «Ja, pappaen min sier det er noe som heter sukkersyke»

 

Struktur og plan

Filosofi i barnehagen er ikke bare å være åpen og undrende sammen med barna. Det innebærer å ha strukturerte filosofiske samtaler i gruppe. Min erfaring er at en gruppe på 5-6 stykker er ideelt her. Det å har filosofiske samtaler med barn krever trening både for barn og voksne. Som voksen må man legge til side pedagogen i oss, det vil si læring og fakta. Filosofiske spørsmål har ikke entydige svar slik som fakta har.

Det å praktisere filosofi i barnehagen krever struktur og en plan. Det er også øvelser som bør gjøres hyppig. En gang i uken er bra i alle fall i starten. Med 2 og 3-åringer kan man starte enkelt, en forberedelse til å ha filosofiske samtaler er ved å sortere: tøfler, matpakker, farger o.s.v

Et eksempel her er å finne mange ulike ting for eksempel biler, fargestifter og klosser i tre forskjellige farger. Be barna sortere. Se om man sorterer etter farge eller etter de tingene man fant. (kategorisering)

En god erfaring jeg har, er å se på bilder av barn med ulike ansiktsuttrykk. Da kjenner de seg igjen og får øvd på å sette ord på følelser. Dette blir en fin introduksjon til senere filosofiske samtaler. Neste steg kan være å starte med konkrete tema. Et eksempel kan være en skog og en bondegård med mange ulike dyr i form av stoff eller andre konkreter som man har foran seg. Så kan barna si hvor dyrene hører hjemme. Igjen må vi voksne passe på at man ikke servere konklusjoner. Eksempel: En gutt, akkurat fylt 3 år, plasserer hesten i skogen. Pedagogen spør om alle barna er enige i at hesten bor i skogen. Noen svarer ja, men en annen gutt, 2,8 år, sier nei. «Den skal være på bondegården». Da svarer den første gutten: «Hesten skal være i skogen, for den er ikke redd for ulver». Etter det argumentet er alle enige om at hesten kan være i skogen.

 

Hva lærer barn gjennom filosofiske samtaler?

Barn er i utgangspunktet nysgjerrige. De undrer seg og stiller spørsmål med utgangspunkt i det de sanser og opplever. Nysgjerrigheten og fantasien er en forutsetning for å kunne utforske begreper og tilvante forestillinger. Gjennom filosofiske samtaler kan barna lære seg å bygge nye tanker og foreta egne valg.

Barna lærer å

  • Reflektere
  • Argumentere for egne meninger
  • Tenke
  • Se en sak fra forskjellige sider
  • Være undrende

De filosofiske spørsmålene tar utgangspunkt i barnas sosiale liv, i deres egne opplevelser og i emner fra deres hverdag.

 

Forslag til gjennomføring i barnehagen ved bruk av Aria og Sansetyvene:

Filosofiske samtaler kan gjennomføres på mange måter og bygges opp ulikt. Men her kommer noen forslag som kan benyttes ut i fra Aria og Sansetyven.

Sitt i ring sammen med barna. Introduser at dere skal ha filosofi , alle skal få snakke og alle må lytte til hverandre. Still spørsmålet dere har forberedt.

Deretter lar dere barna svare etter tur mens en voksen noterer eller tar opp det som blir sagt. Still så et oppfølgingsspørsmål ut fra det som har blitt sagt. Husk at du som voksen skal holde fakta utenfor en filosofisk samtale (det kan du ta senere). Bruk ‘hvorfor’ og ‘hvordan’ i oppfølgingsspørsmål – ‘ja’ og ‘nei’ gir ikke gode nok svar. Dette fordi barna skal øve seg på å begrunne sine tanker og er svaret ja eller nei har dere ”lukket ”samtalen. Da er det vanskelig å få en god flyt og få tankene til å sveve.

Når det ikke er mer å si og en ikke har flere oppfølgingsspørsmål – dette kan være alt fra 5 til 15 minutter etter hvordan temaet ‘treffer’ – tar dere utgangsspørsmålet øverst på et ark som hvert av barna får. De setter på et smilefjes, surt fjes eller midt i mellom for å si hvordan de syns samtalen har vært. (få dem til å begrunne sitt svar) Så skal de tegne noe fra samtalen. Under denne meta-samtalen kommer ofte mye spennende fram. Da kan du som voksen bare lytte, eller stille noen undrende spørsmål rundt det barna snakker om.

Etter på skriver dere som voksne ut det som er blitt sagt og henger det opp sammen med tegningene.

 

Kapittel 1

Hvis dere har lest 1 kapittel, snakket om bok og bilder i for eksempel samlingsstund kan man ta det videre i filosofi samtale.

Første side har et flott sang, og et bilde som kan sette fantasien i sving. Her kommer det automatisk opp undring og latter med barna.

Da kan man bruke et spørsmål som:

Hvordan skulle verden sett ut dersom alt er mulig?

Oppfølgings spørsmål må man ta litt etter hva som kommer frem men kan være:

Hva ville du gjort hvis alt var mulig?

Hva ville du sett?

Hva ville du møtt?

Hva ville ikke hvert mulig?- Hvorfor det?

Etter en slik samtale setter man seg med gruppen og lar dem tegne sitt «Fantasia» eller noe ut i fra samtalen.

Neste spørsmål som kan være aktuelt er rundt Aria og hennes sang

Hva tror dere Aria synger om?

Hvorfor tror dere at alla stopper opp for å høre på stemmen hennes?

Hva betyr det at noe er magisk?

Siste del av kapittelet handler om sansetyvene.

Her er det en del tema som går i litt mer i dybden, personlig, de å følge strømmen.

En kan legge opp rett fra boken eller ut i fra det som kan være aktuelt i barnegruppen

Hvordan tror du at Aria har det nå?

-hvorfor det

Får du alltid være med på leken?

Hvem bestemmer når du leker?

 

Kapittel 2

Her kommer vennskap inn da kan man ta opp spørsmål rundt dette:

Hva er en god venn?

Hvordan er du en god venn?

Liker du å være alene?

Kan være fint å være alene?

Kan man se med hendene?

Hvordan kan man se med hjertet?

 

Kapittel 3 og 4

Kan man høre med øynene?

Hvorfor tror du at at ingen i gjengen tar igjen med Sansetyven?

-er de redde?

-er de dumme?

Hva gjør deg redd?

Har du noen gang vært trist?

Hva gjør deg trist?

Hva gjør deg glad?

Tørr du alltid å gjøre det du vil?

Hva er du redd for?

Misunnelse hva er det?

Når er du misunnelig?

Jeg har nå satt opp en mengde forslag til spørsmål som kan brukes i strukturerte filosofiske samtaler med barn. Man må ikke bruke alle, man kan også finne andre tema som kommer frem i teksten, som dere opplever at passer gruppen deres, hva de er opptatt av og hva som trengs å ha fokus på.

 

Mystikus sin fest

Et eksempel på hvordan man kan jobbe videre med boken er å se for seg at Mystikus skal arrangere en fest. Her kan barna få velge hvem som skal få komme og hvorfor.

Eks. på samtale: «Skal Salto komme?» «Ja, han må komme for han er snill.» «Hvordan vet du at han er snill?» «Kan hunder være på fest» – o.s.v.

Eller: «Salto må komme, for han er bestevennen til Aria!» «Hvordan kan man ha dyr som bestevenner?» «Hva er en bestevenn?»

«Er alle enige i at Salto får komme på festen? Hvorfor?/Hvorfor ikke?»

Denne siste teknikken er en enkel måte å bruke filosofi med barna, og det er lett å få dem i gang og argumentere for sine valg. Noen ganger må man da finne kompromiss; «Salto kan bare være i hagen, for noen er allergisk?» « Sansetyven får komme hvis han lover å være hyggelig»

 

Til foreldre

Mye av det som er skrevet over kan også brukes hjemme. Øv dere på å ha disse samtalene med barna. De kan brukes i mange situasjoner, for eksempel ved konflikter hjemme eller med venner, eller hvis barna er redd for noe.

Bruk spørsmålene i boken til å la barna tenke gjennom hva de har hørt, og reflektere rundt ulike problemstillinger. F.eks.: «Bakeren kan ikke høre, hvordan tror du det er å ikke kunne høre?» Svar eks.: «Han kan jo høre musikk..» -«kan han det? Hvorfor tror du det? Hva slags musikk kan han høre?» Her er det barnet som skal filosofere, ikke du som forelder som skal inn og si: «nei, døve kan ikke høre, da er det helt stille». Fakta kan man spare til en annen anledning.

 

Til alle

Aria og Sansetyven er en bok som har menge underliggende tema, og det er opp til dere og barna hva man kan fordype seg i. Slik jeg ser det kan denne boken brukes til tema som sansene, dyr, fantasi og selvfølelse. Hva med å skape Landet Fantasia med egne fantasidyr?

Man kan snakke om «hva er fantasi?» i filosofiske samtaler. Deretter ha en samlingsstund hvor vi sammen med barna prøver å lage en historie sammen. Barna kan få lage fantasidyr, mennesker som aktivitet, både ved hjelp av tegning, utklipp fra blader og i leire, trolldeig eller plastelina. Dette kan strekkes over tid hvor man virkelig kan sette fokus på det å bruke fantasien sin. Når man lytter til første sangen i boken finner man mange underfundige ting man kan diskutere videre og undre seg over. Hønene som verper påskeegg – og «hvorfor tror dere bekken ler?» «Har dere hørt en bekk le?» «Kanskje neste gang dere går på tur kan dere lytte om bekken er glad eller trist?».

Sansene kan også tas opp som eget tema. Hvilke sanser har vi? Og jobbe didaktisk ut i fra det.

«Meg selv» er noe som vi ofte tar opp i barnehagen. Både de som jobber i barnehage og foreldre har fokus på å bygge opp under barns selvfølelse; det at barna kan være trygge på seg selv og sine evner. Vi ønsker at alle barn skal oppleve seg god nok slik man er, og at de lærer å respektere og anerkjenne hverandre til tross for ulikheter. De skal være trygge på følelsene sine og stole på at det de gjør og er, er godt nok.

Dette er et tema som går igjen som en rød tråd i boken. Det er mange gode spørsmål og tanker som man sammen kan undres over. Dette er ting man kan ha filosofiske samtaler rundt, som nevnt ovenfor, men går også fint å undre seg over det når man sitter og leser boken.

Therese Kofler
Styrer i Internasjonal Kultur Barnehage, Oslo


For videre lesing om filosofi i barnehage:

http://sarastanley.co.uk/
http://www.filosofere-sammen.no/html/barnehage.html